ABC i ord og bilder, runde 3: B

Jeg skal lage et skikkelig bryllupsinnlegg, men har foreløpig rett og slett ikke maktet. Det er mange bilder å bla igjennom og jeg har lyst til å sortere alle bilder og filmer først. Men et B-innlegg blir det selvfølgelig!

Den 17. april giftet jeg meg med min kjære, og slik ser vi altså ut som nygifte!

Og lykkelige...

Veldig lykkelige...

Og siden den store dagen har jeg gliset i ett!!

Det føles fantastisk fint å være gift!!

Bryllup!

Mann og kone!!!
Klikk på bildet for større versjon!!

ABC i ord og bilder, runde 3: A

Jeg slenger meg på nok en runde av Petunias ABC. Jeg er ikke så ivrig å blogge så denne leken får meg iallefall til å blogge minst en gang i uken!

Bokstaven er som seg hør og bør A, og min A denne uken er Aske! Aske fra vulkanen på Island. Ikke hadde jeg trodd at den skulle få betydning for meg. MEN..

2 av våre bryllupsgjester kommer seg desverre ikke til Tromsø og bryllupet pga flystansen. Den ene min aller beste barndomsvenninne og den andre en kusine som er viktig for meg.

Jeg kjenner at jeg er lei meg men kan samtidig ikke la dette legge en demper på vår store dag. Jeg vet at de også er triste og at de så gjerne skulle ha vært her sammen med oss.

Jeg håper at vinden snur så jeg og min mann kan dra til København på mandag på vår lille bryllupsreise som vi gleder oss slik til.

dumme dumme vulkan!! Men nok om det!! Imorgen gifter jeg meg!!!!!

ABC i ord og bilder, runde 2: Å

Tenk! Vi er kommet frem til den siste bokstaven i alfabetet, Å.

Jeg har fått med meg at Petunia skal starte en ny runde men jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg blir med eller ikke. Oppfordringen om at jeg iallefall må blogge B'en i neste runde tar jeg, så dere skal få bilder og tekst fra bryllupet mitt om 8 dager!!

Anyway... her er ukens bidrag fra meg, og som så mange ganger før har jeg igjen tatt for meg Tromsø by's kafeliv og kommet frem til Tapas-kafeen/uteplassen "Åpenbar".

Åpenbar serverer Tapas til sine gjester på dagtid og ettermiddagstid og om kveldene fungerer stedet som en del av et større nattklubb-konsept, 3 steder under 1 tak.

Men Åpenbar står seg helt fint alene og jeg har hatt min datter med her og spist Tapas.

Nydelig mat og min datter som er 12 år forelsket seg fullstendig i maten! Ikke rart når man ser på alt det deilige man får servert!!

Lokalet er lyst og trivelig og man trenger ikke å spise for å være gjest her. Dette er absolutt en plass man bare kan ta en kaffe på. Alene med aviser eller sammens med venner!

Da var denne runden med ABC-blogging over! Det har vært trivelig å besøke alle dere bloggere, og vi sees vel i runde 3 tenker jeg!!

I mellomtiden skal jeg gifte meg!!

ABC i ord og bilder, runde 2: Ø

Snart ferdig med denne runden av Petunias ABC-blogg. Det er klart for den nest siste bokstaven i alfabetet: Ø.
Det betyr at Ølhallen i Tromsø står for tur til å bli presentert i bloggen min.

Ølhallen ble etablert 29. februar 1928!! og ligger i kjelleren på Macks bryggeri, verdens nordligste bryggeri, etablert i 1877.


Da direktør Lauritz Bredrup den 30. september 1927 søkte om å få åpne et lokale, hvor folk kunne få nyte sitt øl på en anstendig måte, ante han ikke at Ølhallen i Tromsø skulle bli en av Tromsøs største turistattraksjoner.

Plasseringen av Ølhallen var allerede gitt i bevillingssøknaden. Den nordøstre del av kjelleren i kontorbygningen som tidligere hadde vært en av ølkjellerne, skulle benyttes til dette. Lokalet var meget spartansk innredet. I den søndre enden av lokalet var selve utskjenkingen. Bordene var ca 80 x 80 cm i firkant, omgitt av helt vanlige fabrikklagde kjøkkenstoler som hadde kostet kr 1,25 pr stk.
Et sted hvor "folk kan sitte inne og drikke og nyte sitt øl under kontroll" ble Ølhallen snart. Men dette med "folk" var nok ikke ment på den måten vi bruker uttrykket i dag. Kvinner var helt utenkelig på gamle dagers Ølhall. Ølhallen ble nesten et "hellig" sted. Et sted hvor du ikke lot deg forstyrre verken av butikk eller kjerring. Hadde man først gått inn på Ølhallen måtte man få nyte sitt øl. Selvsagt dukket det opp presserende ærender hvor man måtte ha en underskrift, et ord eller en mynt fra en Ølhallbesøkende, men da fikk fruentimmerne pent ta oppstilling utenfor Ølhallen og så vente til en ny besøkende kom for å gå inn. Da kunne man sende beskjed til "han Amandus om at kjerringa måtte ha penger for å betale han Knudsen fra forrige uke", eller annet. Så måtte man bare håpe at han Amandus kunne ta seg en tur ut.
Det var en uskreven lov fra starten om at kvinner ikke hadde adgang til dette stedet. Det hendte nok at en eller annen nysgjerrig kvinne stakk hodet innenfor døren, men de blikkene hun omgående fikk fra det mannlige klientellet levnet ingen tvil om at her gjaldt det å trekke seg tilbake raskt.


Ved moderniseringen i 1970-71 var man nødt til å gjøre noe, men Ølhallens mannlige klientell ville ikke høre snakk om noe dametoalett. Det ville for alltid ødelegge Ølhallen som fristed hevdet mange. Men ledelsen fant på råd; man bygget et helt nytt herretoalett, det hadde ingen noe imot. Og så, når det var vel mottatt lot damene få det gamle herretoalettet. - Og det har de fortsatt i dag. Mange var nok fortsatt skeptiske til dette tiltaket, men besøkene økte betydelig, så Ølhallen fikk en ny renessanse.